Forsiden Om meg Bryllup Kontakt meg Interiør og oppussing Legg meg til som venn

Arkiv måned: november 2010

Bryllup: Inpirasjon og utfordringer

29.11.2010 @ 23:10 i Bryllup 5 kommentarer

Det finnes en del som mener og tenker at de har viktigere eller gøyere ting å gjøre enn å planlegge bryllup. Dette resulterer som oftest at man tar avgjørelser og gjør handlinger på impuls, og det er ikke bra om du ønsker et planlagt og godt gjennomført bryllup. Jeg lever i den tro om at alle vil at dette skal være en drømmedag og at den blir så spesiell som mulig, slik dere som gifter dere ønsker.


Man kan ikke av seg selv forvente at det skal poppe opp masse ideer som er gode og gjennomførbare. Når man står litt fast er det viktig med god inpirasjon. Ikke alle vet helt sikkert hva de ser etter..

Inpirasjonen trengs som oftest til fest-delen, hvor borddekorasjoner, trykksaker, blomster og bryllupskake står mye i fokus. Når man søker inpirasjon synes jeg personlig det er viktig og ikke kopiere nøyaktig som bekskrivelsen eller bildet viste. Om du er en person som vil kjenne et ubehag av at gjestene kommer med kommentarer som: "åå det er jo samme blomsteroppsats som vi har hatt på kvar feiring av en rund dag", Bør du unngå direkte kopiering og isteden gjøre din egen vri.


Om du ikke vet hvor du skal begynne har du mest sansynlig ikke funnet et farge-tema enda, har du et fargetema, baserer du pynten deretter. Husk bare og velge minst 2 farger da det kan bli for mye med bare en farge, alt etter øyet som ser. Noen har årstidstema, noen har hobby-tema og noen har det så utradisjonelt og intimt at det ikke blir tatt høyde for farger og detaljer.

Dere har sikkert fått med dere at vårt tema var rødt, hvitt og platinum. Kvar farge har sin utfordring. Min utfordring var og fremstille fargen rød på en ren og delikat måte, uten at det ser for "julete" ut. Man må nesten bare prøve seg frem for og se hva som funker, og ikke (!).Om man jobber med f.eks fargen lilla, vil frykten for et uønsket lady gaga-tema være der, om man jobber med rosa vil man ikke at det skal være for baby, osv

Persolingheten til bruden (min) gjenspeiles mest i detaljene. Jeg ELSKER detaljer.



Bryllupskaken, som er et kapittel for seg selv, det var i utgangspunktet ikke denne kaken jeg hadde sett for meg, fortsettelse følger i et annet innlegg.


Vi fikk store creds for frukten som var på bordet. Ikke bare bringebær og jordbær, men også annanas, grapefrukt og appelsiner



Et av spisebordene, litt utpå natten vel og merke! (bedre bilder kommer i et eget innlegg om borddekking)


Et lite snitt av det laaaange kakebordet. Legg merke til de fine cupcakesene som er pyntet med rødt, hvitt og platinum. (Dette bordet var vårt hovedbord under middagen).




Noen av godterikrukkene, rødt godteri såklart, bringebær-dropsene er farlig gode!




Om dere legger merke til smykket, øredobbene og tiaraen, har disse også rubin-røde stener.



(pga elendig utvalg av kamera i kjelleren ser smykket og ørepynten rosa ut, disse er selvfølgelig i lik farge som stenene på tiaraen).





Selvfølgelig er brudebuketten rød, med platinum og røde hjerter. Skåleglass med hjertestett i platinum.

 

Bikkje kaldt

26.11.2010 @ 12:45 i Blogg 0 kommentarer

Kong vinter er her.. Ingen tvil... Eg elska da!



God fredag til alle.. Cheers to the freakin weekend!

 

 

Bryllup: Antrekk

25.11.2010 @ 21:11 i Bryllup 8 kommentarer

Det er ikke til å stikke under stol at det oftest er brudens antrekk som får mest oppmerksomhet. Dette er også antrekket som, i de fleste budsjetter, er den største enkeltutgiftsposten.
Det er ikke uvanlig at man begynner å se etter og prøve brudekjoler åresvis før man i det heletatt har bestemt seg for å inngå ekteskap.
I en brudesalong hvor jeg var for å jakte etter "the dress", var det en kvinne som skulle hente brudekjolen sin. Hun skulle ikke gifte seg med det første, hun hadde ikke en kjæreste engang, bare fast bestemt på at dette var kjolen hun skulle bære når den tid kom.



En prosess
Brudenes måte og takle denne brudekjole-jakten er veldig individuell som de forskjellige menneskene vi er. Uansett utgangspunkt og hvordan du tenker: Du kommer til å finne brudekjolen din. Det finnes en brudekjole for alle, uansett størrelse, form eller smak..
Vi er alle forskjellige, men alle har sin egen greie og vet hva de liker og ikke liker. Om man beholder den fatningen når man starter kjolejakten skal det ikke være vanskelig å ende opp med en kjole som du elsker. Som med alt annet i planleggingen er ikke dette tid for å ta hensyn til noen andre enn deg selv.

Så snart vi satte datoen var det ikke til å unngå at jeg brukte flere timer forran pc-skjermen, bli blendet og inspirert av hvilken kjole jeg skulle ha på meg den dagen som ville brenne seg fast i minnet for alltid.
Jeg fant en brudekjole på en webside, som jeg bare falt pladask for. Dette var kjolen skulle jeg ha, ingen tvil. Det ble til at jeg, for noen måneder, ikke tenkte noe mer på denne kjole greien, for det var jo over et år til bryllupet skulle stå og det var ikke noe hastverk..






Tanker
Innimellom fikk jeg likevel tid til å gå inn i meg selv og spørre min underbevisshet om jeg virkelig skulle ta sjangsen på å skreddersy en kjole etter målene jeg sender inn til skredderen, i tillegg til å betale en hel masse penger for en kjole jeg ikke vet blir like fin på meg, som på modellen på bildet. Det var her jeg begynte å dra på brudesalonger for prøving av kjoler. Bare for å se hva som EGENTLIG kler meg best. Jeg plukket ut en kjole med helt likt snitt som på kjolen jeg hadde tenkt å få sydd. Det så helt greit ut, men jeg jublet ikke, det var liksom noe som manglet.
En salong ble til flere, og jeg endte opp med denne kjolen fra San patrick 2010 , eslava.







På min side hadde ikke jeg noe anelse om at dette var kjolen med en gang jeg hadde fått den på meg. Det hele startet med damen som gikk på bakrommet og hentet en kjole som hun sa ville være nydelig på meg. Da jeg så kjolen tenkte jeg; "å herremin, altfor mye slep, for lyst stoff, NEI". Jeg kom jo inn i salongen med mine krav

- Ikke slep

- Klassisk, romantisk stil

- Mørk ivory

- Ikke chiffong

- Halterneck eller stropper

- Om det skulle være stener/paljetter, skulle det være på max 20 % av kjolen, ikke mer

- Null glitter.

Ja... Man kan si jeg visste hva jeg skulle ha. Men ikke at kjolen den søte damen kom ut med skulle vise seg å være kjolen med stor K.
Den har et ganske langt slep og har verken halterneck eller stropper, som faktisk var de 3 hovedkravene mine.
Jeg gikk flere måneder og tenkte som det knakte om jeg skulle ha den kjolen, jeg innså i siste liten at når man fortsatte jakten og sammenlignet alle kjolene man skulle prøve med denne, er valget, i underbevisshetens makt, tatt.

Kjolen som vant





Brudekjoleprosessen og dens utfall var et resultat av dyktige erfaringssterke damer i salongen, som vet hva dem driver med, ærlige forlovere som engasjerer og sier meningen sin og en skeptisk men åpen Ingrid som var villig til å teste nye baner.
I hele planleggingsfasen vil man stadig lære nye ting om seg selv, det som jeg har hørt ofte skjer i kjolejakten er at man leter og leter. Tilslutt har man gjerne vært igjennom ti brudesalonger og 15 ganger så mange vakre kjoler. Man blir blind for hva man egentlig vil ha og det resulterer i at man tilslutt bare velger en kjole av ren utmattelse. Som jeg har skrevet tidligere, (og som ikke går an å få skrevet nok) hold fokus og vær egoistisk. Om du velger å bruke brudekjole, er det kjolen som skal få frem den beste siden ved deg, det er ikke kjolen som skal glitre - det er du!

BRUDGOMMENS ANTREKK
Mulighetene og alternativene er mange. Brudgommens antrekk havner, i mange tilfeller, i skyggen av brudens. Dette er en greie som må snues, og bruden må være litt "på" sin tilkomne for å inspirere og motivere brudgommen. Barske mannfolk tror det bare finnes mørk dress og thats it. Nei, her må vi dra de med ut.

- Sjakett

- Smoking

- Kjole og hvitt

- Bunad







I mitt tilfelle bar min mann bunad. Ikke bare ser den fanastisk ut på han, den representerer hvor han kommer fra og hvem han er (oppvokst på gård), den røde vesten og diverse andre detaljer matcher fargetemaet vårt.
Bunaden ble sydd til konfirmasjonen hans, jakken til 25-års dagen. Hatten kjøpte/sydde han til ære for bryllupet. Haha.





BRUDEPIKER OG BRUDESVENNER
Vi hadde "store" brudepiker og brudesvenner, den yngste i er 12 år.
Pikekjolene fant jeg på en nettbutikk, det ble så gjort små endringer som inn og utsying.
Brudepikene hadde også like sko - eller nei - to av dem har identiske sko, den tredje er faktisk ikke helt identisk, men samme farge og nyanse. Poenget er - klarer du å se hvem sine sko som skiller seg ut?





Brudesvennene bar eget antrekk, med rød sløyfe, som jeg også snublet over i en nettbutikk. Disse kjøpte jeg for en slikk og ingenting, fargen var identisk til pikenes kjoler..



Helheten
Når man setter sammen antrekkene til brudefølget foretrekker jeg at brudepiken og brudesvennen matcher hverandre framfor piken matcher bruden og brudesvenn brudgom.
Tenk helhet og flyt.
I mitt eksempel ser man flere trekk som går igjen


- Pikene bærer røde kjoler som går igjen i brudens brudebukett og tilbehør som diadem og smykke, og brudgommens vest/detaljer i antrekk.


- Svennene bærer mørk dress som går igjen i det mørke stoffet i brudgommens antrekk, sløyfe som går igjen i pikenes sløyfe på kjolen, identisk rødfarge til pikenes kjoler og brudebukett


- Identiske blomster i pikebukett og knapphullsblomst som også er identisk til brudens brudebukett






Thai quisine

24.11.2010 @ 06:50 i Mat og drikke 0 kommentarer

Det er mange rundt i min vennekrets som stiller spørsmålstegn angående mine kokeferdigheter hver gang jeg inviterer til et måltid eller 8.

Jeg prøver å forklare dem gang på gang at jeg faktisk bare er halvt fra Thailand, og er født og oppvokst i Norge.

Den thailandske og norske quisine er som olje og vann, eller skal vi si ris og potet?



Å drive med/lage thai mat i Norge er ikke bare bare, jeg forbinder thai mat med smakene man får når man spiser i Thailand. For å få til det må det være perfekt krydring av krydre som ikke finnes i Norge, marinering og smaksløker som kan sanse perfeksjonisme.

I thailandsk kokekunst brukes det mye kylling og sjømat, her er det ikke snakk om at innbyggerne og lokalbefolkning går på super?n og kjøper kyllingfilet og toro poser.

I motsetning til Norge vil man omtrent ikke finne en eneste frysedisk når man entrer dageligvarehandelen, og hvis den er der, så inneholder den i hvert fall ikke annet enn iskrem.

Take-away i Thailand er ikke det vi forbinder med take-away her i Norge. I Norge brukes det ferdig produkter for å lage basis for diverse sauser osv, De fleste take-away kjeder er i tillegg fast food-kjeder og det blir derfor minimalt med ferskvarer.

Take-away i Thailand derimot, er råvarer som mest sannsynlig ble slaktet/fisket timer før det gikk i gryten, basis til sauser lages av nydelige urter og grønnsaker, kokkene koker på det natten før, slik at det virkelig skal smake. Dette gjør at mange av innbyggerne egentlig ikke trenger et kjøkken i huset sitt, i de indre strøkene er faktisk kjøkken et luksus, dere skjønner at jeg vil frem til at thai folket alltid kjøper mat ute og at det er helt normalt.





Man skal reise lenge, om ikke for alltid for å matche kokekunsten thai folket har opprettholdt i generasjoner.

De har en enorm respekt for råvarer som jeg så gjerne kunne ønske vi nordmenn kunne tatt mer innover seg, jeg skjønner det heller mer mot en kultur sak, da jeg vet det er et fåtall som bare kan kjøpe en ny kylling om ting skulle gå skeis, men vi trenger ikke sløse fordi.

 

I 2008 tok jeg med meg mannen på andre siden av jordkloden for en ferie i dette vakre landet, der var vi og spiste på en fancy gourmet restaurant, hvor jeg fikk en a-ha opplevelse uten like.

Denne super fancy og dyre (til å være Thailand) viste seg å være den mest skuffende restauranten jeg noen gang hadde vært på.

Fin utsikt, fint interiør, upåklagelig service og nydelig dessert. Når man bladde i menyen hadde de mange retter fra forskjellige land og verdensdeler. Thailand var selvfølgelig med og det var en underkategori som het "street food". Der var det 8-9 retter som er velkjente her i Norge men også som lokalbefolkningen kjøper og lager mye av.

Så mye mangel på smaker og utvannede greier har jeg ikke vært borti siden jeg ble ammet..

Det var ikke uten skepsis jeg bestilte disse rettene, for man får faktisk ikke servert dette andre steder enn på gaten og på matmarkedet. Jeg har aldri i mine 20 år funnet disse rettene på en restaurant, (derav navnet "street food" i menyen), rettene var et bevis for at det kanskje er en grunn til nettopp det..

Innimellom skuffelsen var det også et stort snev av en lettelse og stolthet, lettelse fordi jeg fikk erfare at uansett hvor fancy en restaurant er, og hvor fin dandert tallerken de serviceinnstilte servitørene serverer deg, bør det siste du skal forvente at det på tallerkenen din lever opp til forventingene, og stolthet fordi jeg har en tilknytning til et land som ikke bare er fantastisk på alle andre mulige måter, men fordi kokkene av "street food" får den skryten., generelle omtalen og ryktet de fortjener.





Det eneste de gjør er koke og tilberede, veldig mange av dem rett fra en matvogn med 2 kokeplater, en gasstank, en stekepanne og 8 kasseroller som har gått i arv fra generasjon til generasjon. De har ikke noen andre som jobber for dem, det er ingenting som heter sjef eller overordende, om de er 2 i kokingen er de enten venner eller i familie.

Når maten blir verdenskjent av dette uten noe utdannelse innen kokekunst eller form for utdanning overhode, kalles ikke kokkene for talentfull, dyktig eller populær.

De har en lidenskap.

Avbrekk

23.11.2010 @ 13:33 i Hverdagsliv 1 kommentar

.. For det er ikke bare bryllup det går i her, jeg har også en lidenskap for matlaging



Indrefilet av storfe, med rødvinsaus (selvfølgelig helt fra bunnen av), amandinepoteter og aioli.

Jeg elsker jentekvelder med idyllisk stemning i stuen min og fyr i peisen



Jeg er over gjennomsnittet glad i sushi og sashimi, og har blitt en jævel på å lage det hjemme på mitt eget kjøkken.








 

Bryllup: Seremoni

23.11.2010 @ 11:57 i Bryllup 2 kommentarer

Når vielsesform er valgt og dere har blitt enige om rammene rundt vielsen, kan dere gå i dybden og planlegge hvordan selve seremonien skal foregå og hvordan det skal pyntes.

Veldig mange kræsjer og tar denne posten til slutt, fordi de føler det ikke er så mye og planlegge, for man skal jo bare være der knapt en time.

Kirken er en uselvisk og prektig bygning som betyr uendelig for veldig mange mennesker og alle er velkommen. Vi ville bevare denne sjelen og pyntet ikke noe annet enn med rosebladene dere her ser på gulvet. Utenfor kirken var det 3 hvite kurver på hver sin side, med rød potterose på hver side, risposer og flagg.

Dette er dagen dere skal gi hverandre et viktig og personlig løfte, det er uhyre viktig at det ikke er noen av dere som får følelsen av at ?dette tar jeg på strak arm? og ?dette blir barnemat?. Man skal være litt nervøs og man skal være litt anspent, det er bare sunt.

Når det er sagt er det også mye som skal planlegges, tilrettelegges og gjennomføres også her..



I et kirkebryllup (i mitt tilfelle) skal det trykkes opp programmer med salmer, det skal velges inn og utgangsmelodi, man tenker hvem som skal sitte hvor og på tekster som skal leses opp.

Den dag i dag vil du bli overrasket over hvor mye dere faktisk få legge opp til selv når det gjelder hele seremonien, utnytt det.

Spent brudgom minutter før det skal skje.

Vielsen varer som oftest rundt en halvtime og går i hovedsak om dette:

 

-         Preludium/inngang

-         Inngangsord

-         Salme

-         Skriftlesning

-         Salme

-         Tale

-         Ekteskapsinngåelse

-         Overrekkelse av ringer

-         Forbønn

-         Musikk/symbolhandlinger

-         Salme

-         Velsignelse

-         Utgang

Hver post har sin handling og utfordring. Det man tenker mest på blir som oftest inngang, ekteskapsinngåelsen, symbolhandlingene, velsignelsen og overrekkelse av ringer.

Når det kommer til seremonien så vår plan i grove trekk sånn ut:

 

Inngang: Brud går opp til alters med far ved sin høyre side, brudepiker og brudesvenner går parvis (3 par) bak, ikke rett bak, det var minst 6 meter mellom brud og far og følget. Inngangsmarsj hadde brudgom valgt.

 

Ved alteret: Brudens ene (av 2) forlover ved brudens side og brudgoms forlover ved brudgommens side.

Brudepiker ved brudens side og svenner ved brudgommens.

 

Ekteskapsinngåelse: Brud og brudgom gjentar etter presten og sier løftene høyt for hverandre.

 

Overrekkelse av ringer: Forlovere fikk ansvar for disse

 

Symbolhandlinger: 2 sanger, hallelujah før ekteskapsinngåelse og fields of gold rett etter.

 

Utgangsmarsj: Tradisjonell bryllupsmarsj, brudepar går først, så forlovere deretter brudepiker og svenner (parvis) og gjestene tilslutt.

 






Dette var altså planen, men det var slett ikke utfallet. Drastiske endringer av en nervøs og forvirrende brudgom i siste liten, gjorde at brudepikene og svennene satt på fremste benk. Jeg trøster meg med tanken at jeg faktisk er den eneste som la skikkelig merke til dette, hva visste vel tilskuerne om våre planer?



Jeg er verken sint, skuffet eller bitter på utfallet og endringene av planene vi hadde, det er absolutt ikke sammenlignbart følelsen du kjenner på timene før seremonien skal starte. Hjertet pumpes for fullt og verken meg eller far min fikk med seg alt som skjedde rundt oss minutter før vi skulle til pers. Jeg var ikke lett å ha med å gjøre timene før bryllupet, humøret kunne sammenlignes med en berg og dal bane hvor da man var på vei oppover var på grensen til å kalle både sjåfør og forlover (heldigvis mennesker jeg kjenner godt og omvendt) for ubrukelige og ulogiske drittunger. De begynte bare å le og sa det var greit siden jeg skulle gifte meg i dag.





Når man først har komt seg til alters kan man slappe av og nyte resten av vielsen, men jeg må si jeg ble litt smånervøs når mikrofonen til presten ikke virket og det kom en random dude inn på hjørnet ved alteret som fikk store øyne over at det var vielse og snudde rett ved døren. Øyeblikk altså, øyeblikk.



Bryllup: Invitasjoner

22.11.2010 @ 23:58 i Bryllup 2 kommentarer

Når dere har fastsatt location for seremoni og evt feiring av denne er det bare å sette i gang med invitasjonene.

Invitasjonen bør sendes ut i god tid før bryllupet, og det spesielt om dere skal gifte dere i høysesongen som er mai, juni, juli og august. Husk på fellesferien, det kan være folk som kommer langveis fra som trenger god tid på å organisere og planlegge begivenheten, dette gjelder også folk som jobber skift, i oljen og lignende..

Invitasjonen bør være skriftelig, og i mine øyne personlige, men aller viktigst sånn som du vil ha dem.

Våre invitasjoner så sånn ut



Vedlagt var det et kort hvor det sto info på



Disse var pakket inn i rødt silkepapir, strødd med hvite/gjennomsiktige perler/stener.

Alt var oppi en gaveeske, som var knytt med en rød sløyfe av rødt silkebånd, navnelapp og en rød hjerte detalj.



Jeg ble insiprert av fotballfrue sine invitasjoner.

Gjorde deretter min egen vri, med røde detaljer. Som dere ser legger jeg vekt på at ting skal ha et personlig preg over seg, dette er min stil. De ble sånn som jeg ville ha dem.

Siden dette ser ut som en ganske utradisjonell invitasjon i seg selv, kunne jeg ikke dy meg med å kjøre rundt til hver enkelt husstand med denne ?gaven?.  Det var en utrolig gøy greie å gjøre, og folk fikk helt hakeslapp da vi plutselig sto utenfor gatedøren dems helt uanmeldt.

Dette kunne vi gjøre da de aller fleste gjestene som var invitert, bor i Bergen hvor vi også bor og kommer fra.

Vi sendte 3 invitasjoner pr post, og det er ikke gale bare det.

Hver husstand/familie fikk hver sin invitasjon, hadde ?fetter Anton? flyttet ut fra mor fikk han en egen invitasjon osv.

Det ble ca 30 gaveesker, og det var 76 inviterte.

Å lage såpass utradisjonelle invitasjoner gir deg litt friere tøyler, vi skrev ned den viktigste info:

-         Dato

-         Klokkeslett for vielse

-         Location og klokkeslett for feiringen

-         En svarfrist

-         Kontaktinfo på brudeparet og toastmaster for dagen

-         Overnattingsmuligheter

Vi synes, og etter ønske fra andre at det var greit å få med hvor ønskelisten var satt.

Vi lagde også en webside, med mye praktisk info, den inneholdt blant annet gjesteliste, en ønskeliste utenom den i butikken, andre overnattingsmuligheter enn festhotellet og kjøreruter til vielse og feiring.

Det bør selvfølgelig komme klart frem hva gjestene er invitert til, om det er både mottakelse og middag, eller om det bare er kaffe og fest.

I vårt tilfelle var alle invitert til alt, så vi slapp vel helt sikkert unna med mye styr der.

Du bør allerede når du putler med invitasjonene, tenke på om du vil ha en rød tråd gjennom dagen når det kommer til trykksaker.

Vi hadde en tråd gjennom alt av trykksaker, dekorasjoner, brudebukett og blomster og lys, det aller meste med unntak av kirkeprogram og kakebord (det ble litt sånn halvveis, siden vi hadde en hel mengde med kaker).


Nå skal jeg ikke avsløre for mye, men dette er et eksempel. Dette er akkurat samme type eske som invitasjonen var pakket inn i. Hjertet er også identisk. Innholdet var et "skattekartrullet" papirlapp hvor det sto et sitat enten om livet, ekteskap, vennskap eller kjærlighet. Denne rullen holdt seg sammenrullet av en sløyfe, i rødt bånd selvfølgelig.

Det var også en rød hjertesjokolade oppi. Skal legge ut bilde en annen gang om det er av interesse.


Igjen gjenspeiles personligheten i oss som brudepar fram, med sitatene, sjokoladen og mitt øye for detaljer.

Jeg personlig elsker detaljer og legger merke til veldig mye andre ikke gjør. Det er derfor forståelig nok mange som tenker "hvorfor gidde når ingen legger merke til det anyways?". Du som skal arrangere legger merke til det, det er din/deres dag og det skal legges til rette for deres dag og ingen andres. Når man dekker til finere middagsbesøk hjemme i stuen tenker du aldri på hva den og den syns, og hva den og den kommer til å synes, du gjør det så rent og pent som du kan sånn at du føler deg tilfreds med å gjennomføre en middag.

Uansett så var det ufattelig mange av våre gjester som både kommenterte, roste og noen hadde til og med samtaler om detaljene på vår dag. Noe jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd.

Det er lov å være litt bridezilla



Så til dere med en brud i magen: nå er tiden kommet for å være egoistisk og drømmende, det er deres feiring og den skal gjennomføres sånn som dere vil og legger opp til, dagen skal være perfekt for dere og ingen andre.

Jeg avslutter innleggene mine med et bilde fra vår dag.



Gode minner!

 

Fra frieri til brudevals

22.11.2010 @ 00:38 i Bryllup 0 kommentarer

Egentlig undertittel på boken bryllup, som Mona Grudt har skrevet (anbefales).

Denne bloggen vil egentlig bli prydet med veldig mange overfladiske innlegg, men det er innlegg som inntreserer meg, representerer en del av meg som person og hva som betyr og gjør noe med livet mitt, så kanskje det ikke i bunn og grunn er så superoverfladisk likevel.

Noe som nylig fant sted var mitt og min nåværende ektemann sin vielse og feiring av denne.

Men det jeg vil skrive om i første omgang er hva som fant sted over et år før den 25. september 2010, nemlig planleggingsfasen.

Jeg vet det er mange jenter/damer som drømmer om denne dagen fra de veldig unge noen allerede i 4 års alderen. Jeg var ikke en av dem.

I hele min oppvekst hadde ikke tanken om et bryllup streifet meg en eneste gang og uansett hvor uttallige mange jentefilmer jeg så, kjente jeg aldri på følelsen om at dette var en drøm og at det var dette som skulle skje meg en dag.  Ei heller da meg og min kjære møttes og som årene gikk gikk jeg og tenkte at HAN skal jeg gifte meg med.

Overraskelsen var derfor stor da han sto på kne med en gullring i romantiske omgivelser og spurte meg om jeg var villig til å dele resten av livet mitt med han og bære denne ringen som et tegn på det. Jeg hadde visst lenge at jeg skulle gjøre alt i min makt for å holde på han så lenge som mulig, men når han følte det samme så jeg ikke noe poeng for å lage et storståhei over dette... Det har jeg aldri sett..... Inntil jeg fikk kjenne på hvordan hans og familien hans synspunkt på et ekteskap er. Og kom igjen, hvis du vet at "he's the one" så hvorfor svare NEI?

Etter over 2 år som forlovet i vår sivile status på facebook synes vi (og en del andre) at det var på tide med en skikkelig fest, trengte vel de årene på å venne meg til tanken..

Vi satte en dato, og la ut på en reise av planlegging, som har vore en ubeskrivelse opplevelse og erfaring..

Det første temaet ble vielsesform.



Nå er ikke noen av oss superkristen, vi begge er døpt og konfirmert i kirken og vi har et troverdig forhold til Gud uten å leve etter de 10 bud. Valget falt derfor naturlig på en kirkelig vielse.

Det er utrolig mange tanker som daler ned i skrotten på deg når det er blitt bestemt at det skal planlegges et bryllup:




Velsignelse - Hva synes de nærmeste om at dere velger å gifte dere og hva betyr egentlig meningen deres for deg?

Økonomi - Hva har vi råd til, hvem skal være med å betale?

Gjester - Hvem skal man invitere, er alle i familien venner? Er det gjennomførbart at alle man vil ha der kommer uten at det blir katastrofe?

Location - I klubbhuset på tunet med hjemmelaget mat og intime omgivelser eller en storslått, prektig og elegant herregård eller hotell med all inclusive?

Tidsramme - Hva har man av tid til å planlegge den dagen dere vil ha og hvor mye skal til? Ikke minst - hvor snart skal det skje?

Forlovere - Hvem skal være forlover? den fantastiske barndoms venninden din som du har mistet kontakten med de siste årene, søster/bror eller venninden som du over i et par år har lært å kjenne tvers igjennom og som betyr ufattelig mye for deg.

Nettverk - Hva har du av nettverk rundt dere som kan være med å gjøre dette lettere for dere om det skulle bli tunge bakker å nå midt i planleggingsfasen?

 

Dette er noen av de store hovedtrekkene vi synes var greit å basere en slags grunnmur på. Har dere sammen satt sammen og diskutert disse tingene er det bare å kjøre på med resten....



- Ingrid.

 

Så ble det sånn

21.11.2010 @ 23:09 i Bryllup 0 kommentarer

Ja, så ble det tørke på den planlagte bryllupsbloggen jeg så sårt ville opprettholde.

Det ble rett og slett litt for mye på toppen av kransekaken oppi all planleggingen, MEN det sies at det er bedre sent enn aldri?

Så here we go again..

 




hits