Forsiden Om meg Bryllup Kontakt meg Interiør og oppussing Legg meg til som venn

Thai quisine

24.nov.2010 @ 06:50 i Mat og drikke 0 kommentarer

Det er mange rundt i min vennekrets som stiller spørsmålstegn angående mine kokeferdigheter hver gang jeg inviterer til et måltid eller 8.

Jeg prøver å forklare dem gang på gang at jeg faktisk bare er halvt fra Thailand, og er født og oppvokst i Norge.

Den thailandske og norske quisine er som olje og vann, eller skal vi si ris og potet?



Å drive med/lage thai mat i Norge er ikke bare bare, jeg forbinder thai mat med smakene man får når man spiser i Thailand. For å få til det må det være perfekt krydring av krydre som ikke finnes i Norge, marinering og smaksløker som kan sanse perfeksjonisme.

I thailandsk kokekunst brukes det mye kylling og sjømat, her er det ikke snakk om at innbyggerne og lokalbefolkning går på super?n og kjøper kyllingfilet og toro poser.

I motsetning til Norge vil man omtrent ikke finne en eneste frysedisk når man entrer dageligvarehandelen, og hvis den er der, så inneholder den i hvert fall ikke annet enn iskrem.

Take-away i Thailand er ikke det vi forbinder med take-away her i Norge. I Norge brukes det ferdig produkter for å lage basis for diverse sauser osv, De fleste take-away kjeder er i tillegg fast food-kjeder og det blir derfor minimalt med ferskvarer.

Take-away i Thailand derimot, er råvarer som mest sannsynlig ble slaktet/fisket timer før det gikk i gryten, basis til sauser lages av nydelige urter og grønnsaker, kokkene koker på det natten før, slik at det virkelig skal smake. Dette gjør at mange av innbyggerne egentlig ikke trenger et kjøkken i huset sitt, i de indre strøkene er faktisk kjøkken et luksus, dere skjønner at jeg vil frem til at thai folket alltid kjøper mat ute og at det er helt normalt.





Man skal reise lenge, om ikke for alltid for å matche kokekunsten thai folket har opprettholdt i generasjoner.

De har en enorm respekt for råvarer som jeg så gjerne kunne ønske vi nordmenn kunne tatt mer innover seg, jeg skjønner det heller mer mot en kultur sak, da jeg vet det er et fåtall som bare kan kjøpe en ny kylling om ting skulle gå skeis, men vi trenger ikke sløse fordi.

 

I 2008 tok jeg med meg mannen på andre siden av jordkloden for en ferie i dette vakre landet, der var vi og spiste på en fancy gourmet restaurant, hvor jeg fikk en a-ha opplevelse uten like.

Denne super fancy og dyre (til å være Thailand) viste seg å være den mest skuffende restauranten jeg noen gang hadde vært på.

Fin utsikt, fint interiør, upåklagelig service og nydelig dessert. Når man bladde i menyen hadde de mange retter fra forskjellige land og verdensdeler. Thailand var selvfølgelig med og det var en underkategori som het "street food". Der var det 8-9 retter som er velkjente her i Norge men også som lokalbefolkningen kjøper og lager mye av.

Så mye mangel på smaker og utvannede greier har jeg ikke vært borti siden jeg ble ammet..

Det var ikke uten skepsis jeg bestilte disse rettene, for man får faktisk ikke servert dette andre steder enn på gaten og på matmarkedet. Jeg har aldri i mine 20 år funnet disse rettene på en restaurant, (derav navnet "street food" i menyen), rettene var et bevis for at det kanskje er en grunn til nettopp det..

Innimellom skuffelsen var det også et stort snev av en lettelse og stolthet, lettelse fordi jeg fikk erfare at uansett hvor fancy en restaurant er, og hvor fin dandert tallerken de serviceinnstilte servitørene serverer deg, bør det siste du skal forvente at det på tallerkenen din lever opp til forventingene, og stolthet fordi jeg har en tilknytning til et land som ikke bare er fantastisk på alle andre mulige måter, men fordi kokkene av "street food" får den skryten., generelle omtalen og ryktet de fortjener.





Det eneste de gjør er koke og tilberede, veldig mange av dem rett fra en matvogn med 2 kokeplater, en gasstank, en stekepanne og 8 kasseroller som har gått i arv fra generasjon til generasjon. De har ikke noen andre som jobber for dem, det er ingenting som heter sjef eller overordende, om de er 2 i kokingen er de enten venner eller i familie.

Når maten blir verdenskjent av dette uten noe utdannelse innen kokekunst eller form for utdanning overhode, kalles ikke kokkene for talentfull, dyktig eller populær.

De har en lidenskap.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits